................................................................................................................................ 5 1. Innledning .................................................................................................................... 7 2. Bakgrunn – utdanning, inntektsforskjeller og livsløpsinntekt................................. 8 2.1. Inntekts-/lønnsforskjeller i Norge og internasjonalt ...................................................... 10 2.2. Inntektsprofiler og livsløpsinntekt................................................................................. 11 2.3. Avkastning av utdanning og kausalitet......................................................................... 14 3. Metode og data .......................................................................................................... 16 3.1. Estimering.................................................................................................................... 16 3.2. Beregning .................................................................................................................... 19 3.3. Data............................................................................................................................. 23 4. Hovedresultater og sensitivitet ................................................................................ 26 4.1. Inntektsprofiler og aldersspesifikk inntekt .................................................................... 26 4.2. Livsløpsinntekt ............................................................................................................. 29 4.3. Sensitivitet ................................................................................................................... 31 5. Livsløpsinntekt etter kjønn og sektor ...................................................................... 42 6. Andre forhold: Inntektsstabilitet og -spredning, yrkesdeltagelse, arbeidstid og ledighet ................................................................................................................. 45 Referanser........................................................................................................................... 49 Vedlegg: Tabeller og figurer.............................................................................................. 51 Figurregister ....................................................................................................................... 62 Tabellregister...................................................................................................................... 63 Rapporter 43/2010 Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper Statistisk sentralbyrå 7 1. Innledning Inntekt og inntektsforskjeller er et tema for stor og vedvarende oppmerksomhet, fra både politikere, organisasjoner, media og den generelle befolkningen. Inntekt(sforskjeller) angår alles hverdag, er styrende for (forskjeller i) konsummuligheter, og i noen grad for (forskjeller i) mulighet for deltagelse i samfunnet. Inntektsforskjeller kan måles langs mange dimensjoner, noen eksempler er mellom lønnstagere, næringsdrivende, kapitaleiere og trygdede; mellom yngre og eldre eller mellom innvandrere og norskfødte. To dimensjoner som får særlig stor oppmerksomhet er forskjellene knyttet til kjønn og utdanning. Denne rapporten fokuserer i hovedsak på forskjellen mellom grupper definert ut fra utdanning, men presenterer i tillegg forholdsvis detaljerte resultater for forskjeller etter kjønn og sektor. De fleste sammenligninger av inntekt baserer seg på inntekt for en kort periode, typisk et år, men også kortere perioder som månedseller timelønn. Et mer omfattende mål på inntekt er livsløpsinntekt, et samlemål for inntekten over hele livsløpet, eventuelt bare for (store deler av) tiden som yrkesaktiv. I motsetning til årseller månedsinntekt kan livsløpsinntekter vanskelig observeres direkte, og må i stedet beregnes, disse beregningene vil til dels være basert på estimater og forutsetninger. Til gjengjeld gjør livsløpsinntekt det mulig å sammenligne grupper med forskjellig inntektsprofiler, det vil si grupper som får inntekten på forskjellige tidspunkt. Dette er særlig relevant ved sammenligning av grupper med høy og lav utdanning: De lavt utdannede vil begynne yrkeskarrieren tidligere, og dermed ha en høyere inntekt enn de høyt utdannede tidlig i karrieren. Men de høyt utdannede vil typisk ha en høyere inntektsvekst, og deres inntekt vil etter hvert passere inntekten de lavt utdannede. Følgelig vil forskjellen i årsinntekt variere med alderen til individene vi observerer. Livsløpsinntekt er en måte å oppsummere – og dermed gjøre sammenlignbar – en persons inntektsprofil, som også har en viss teoretisk begrunnelse, jeg kommer tilbake til dette i Kapittel 2. Det mange forskjellige typer inntekt, og forskjellige inntektsbegreper. I denne analysen vil jeg fokusere på yrkesinntekt (lønnsog næringsinntekt), jeg vil stort sett benytte pensjonsgivende inntekt som inntektsmål. Pensjonsgivende inntekt omfatter lønnsog næringsinntekt, i tillegg til trygder som kommer til erstatning for disse. Jeg ser bort fra andre overføringer og kapitalinntekt. Pensjonsgivende inntekt er relevant for store deler av befolkningen, lønnsinntekt er den klart viktigste inntektskomponenten når en ser alle personer under ett med 73 prosent av total inntekt i 2008. Næringsinntekt utgjorde ytterligere 6 prosent av totalen, og den gjenværende inntekten er i stor grad overføringer som pensjoner, som dels avhenger av tidligere lønnsog næringsinntekt. Yrkesinntekt er også det inntektsbegrepet som i størst grad kan hevdes å følge av utdanning. Kapitalinntekter, arv og overføringer som ikke avhenger av tidligere yrkesinntekt, slik som for eksempel barnetrygd, vil sannsynligvis i større grad avhenge av andre forhold, selv om også slike forhold kan samvariere med utdanning. Rapporten er bygd opp som følger: Kapittel 2 gir noe mer bakgrunn om livsløpsinntekt, og omtaler kort tidligere litteratur om inntekt og spesielt livsløpsinntekt, mens kapittel 3 presenterer metode og datamateriale. Kapittel 4 presenterer hovedresultater for inntekter etter alder og livsløpsinntekter, i tillegg til å diskutere hvor sensitive resultatene er for hvordan beregningene gjøres. Kapittel 0 gir resultater fra beregninger gjort separat etter kjønn og sektor. Kapittel 6 ser på spredning i livsløpsinntekt innen utdanningsgrupper, hvor mye enkeltpersonsenes inntekt varierer mellom år, samt forskjeller mellom utdanningsgruppene i yrkesdeltagelse, arbeidsledighet og arbeidstid. 1 http://www.ssb.no/emner/05/01/iffor/ Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper Rapporter 43/2010 8 Statistisk sentralbyrå 2. Bakgrunn – utdanning, inntektsforskjeller og livsløpsinntekt Inntektsforskjeller er et tema for vedvarende interesse, både fra økonomer, politikere og en bredere offentlighet. Som en følge av dette finnes det et stort antall studier, og det publiseres stadig oppdatert statistikk. Forskjeller mellom utdanningsgrupper er et perspektiv som er interessant både ut fra effektivitetsog fordelingshensyn. I dagens Norge satser en stor andel av befolkningen mye på sin utdanning. I noen grad gjennom direkte kostnader som skolepenger og utgifter til bøker, men for de fleste i langt større grad gjennom den tiden og de kreftene som brukes over mange år. Siden enkeltindivider investerer såpass mye i utdanningen sin er det relevant med mest mulig kunnskap om hva resultatet av å velge en bestemt utdanning vil være. Effekten utdanningen har på inntekt er sannsynligvis for de fleste et viktig element ved valg av utdanning. Også på et mer overordnet samfunnsøkonomisk nivå er det viktig med kunnskap om inntektsforskjeller knyttet til utdanning, uavhengig av ønsket om at folk skal velge egen utdanning på et mest mulig informert grunnlag. Dette skyldes blant annet at det offentlige investerer mye i utdanning, og at det generelle utdanningsnivået er viktig for den økonomiske veksten. Inntektsforskjeller kan, såfremt de i noen grad gjenspeiler produktivitetsforskjeller, gi signaler om forskjellige utdanningsgruppers relative produktivitet, og dermed bidra til å styre ungdoms utdanningsvalg i retning av produktive utdanninger. I den grad antall studieplasser for en utdanning er bestemt av myndighetene kan også inntektforskjeller være med på å gi signaler om dette ligger på et passe stort nivå: Hvis en gruppe har særlig høy (lav) inntekt kan det være et signal om at det utdannes for få (mange) personer med denne kompetansen, og at antallet studieplasser derfor bør økes (reduseres). Inntektsforskjeller knyttet til utdanning er også viktig for å forstå inntektsulikhet i det hele tatt, fordi disse bidrar med en stor del av de faktisk observerte forskjellene. En annen grunn til interessen for inntektsforskjellene knyttet til utdanning er at disse inntektsforskjellene også kan gis en klar motivasjon og tolkning ut fra økonomisk teori. Siden Becker (1964) først satte fram humankapitalteorien er utdanning innen økonomisk teori blitt sett på som en investering, og forstått som andre investeringer: Ved å ta en utdanning tar et individ på seg kostnader, og får til gjengjeld en avkastning på et senere tidspunkt. Kostnadene kan være direkte studiekostnader (skolepenger, utgifter til bøker og annet materiell eller i forbindelse med transport og evt. flytting til lærestedet), men for de fleste norske elever og studenter vil den største kostnaden være tidens alternativkostnad: Tiden som går med til studier kunne vært brukt til inntektsgivende arbeid. Dette tapet av inntekt representerer en kostnad for studenten, og i dagens norske samfunn, med relativt lav arbeidsledighet (og dermed gode jobbmuligheter) og høye inntekter for personer uten høyere utdanning, blir dette raskt et betydelig beløp. Ved en positiv rente vil også det at inntektene kommer på et senere tidspunkt bidra til kostnadene. Avkastningen av utdanningen kommer i