................................................................................................................................ 6 1. Innledning........................................................................................................................ 9 2. Data og deskriptiv statistikk ........................................................................................ 12 2.1. Analysepopulasjon .................................................................................................... 12 2.2. Datakilder og definisjoner .......................................................................................... 13 2.3. Deskriptiv statistikk .................................................................................................... 15 3. Mikroøkonomisk modell for arbeidstilbud.................................................................. 21 3.1. Preferanser og jobbmuligheter .................................................................................. 21 3.2. Empiriske arbeidstilbudselastisiteter ......................................................................... 22 4. Virkninger av å innføre jobbskattefradrag .................................................................. 25 4.1. Skattefradrag for arbeidsinntekt ................................................................................ 25 4.2. EITC-reformen .......................................................................................................... 27 4.3. JSA-reformen ............................................................................................................ 28 4.4. Provenyeffekter av EITC og JSA............................................................................... 30 4.5. Fordelingseffekter av EITC og JSA ........................................................................... 31 5. Oppsummering ............................................................................................................. 32 Referanser........................................................................................................................... 33 Vedlegg A: Analysepopulasjon og utvalgskriterier .................................................. 35 Vedlegg B: Modellspesifikasjon og estimeringsresultater ...................................... 38 Figurregister ....................................................................................................................... 50 Tabellregister ...................................................................................................................... 51 Rapporter 2016/38 Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres arbeidstilbud Statistisk sentralbyrå 9 1. Innledning3 Enkelte innvandrergrupper har betydelig lavere yrkesdeltakelse enn den øvrige befolkningen. Samtidig er det store forskjeller i graden av sysselsetting på tvers av innvandrergrupper. Flyktninger fra Asia, Afrika, og Sør-Amerika skiller seg ut som gruppen med særlig lav sysselsetting i 2011, med en sysselsettingsrate i underkant av 60 prosent. Den laveste sysselsettingsraten finner en blant enslige kvinner i denne gruppen, hvor 46 prosent er i arbeid. Til sammenlikning har innvandrere fra Asia, Afrika, og Sør-Amerika uten flyktningbakgrunn en sysselsettingsrate på 76 prosent. Innvandrere fra Øst-Europa, Vest-Europa, NordAmerika, og Oseania, har i likhet med personer uten innvandrerbakgrunn en sysselsettingsrate på rundt 90 prosent. Norskfødte med innvandrerforeldre, som i snitt er 10 år yngre enn den øvrige befolkningen, har en sysselsettingsrate på 83 prosent. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Lavere deltakelse i arbeidslivet blant enkelte innvandrergrupper er bekymringsfullt, da dette kan føre til økt risiko for økonomisk fattigdom og bidra til økt avhengighet av økonomisk støtte fra det offentlige (Bhuller og Aaberge, 2010). Med bakgrunn i disse faktorene har både Perspektivmeldingen fra 2004 (St.meld.nr. 8, 2004-2005) og Brochmannutvalget (NOU 2011:7) trukket fram økt innvandring som en av de store utfordringene for offentlige finanser i årene som kommer. En viktig målsetning er å inkludere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre mest mulig i det norske samfunnet, blant annet gjennom økt deltakelse i arbeidslivet. I denne sammenhengen kan kunnskap om hvorvidt endringer i skattesystemet kan bidra til å øke arbeidstilbudet blant innvandrere være av stor verdi. Denne rapporten presenterer en evaluering av effekten av å innføre skattefradrag for lønnsinntekt på arbeidstilbudet blant innvandrere og blant den øvrige befolkningen. Tidligere studier av arbeidstilbudet i Norge viser at endringer i skatteog overføringssystemet kan påvirke individenes deltakelse i arbeid og deres arbeidstidsvalg (se Aaberge og Colombino, 2006, 2013 og Bhuller og Aaberge, 2012a, 2012b). Bhuller og Aaberge (2012a) gjennomførte en liknende studie ved å analysere virkningene av ulike endringer i skatteog overføringssystemet på innvandreres arbeidstilbud basert på data fra 2006. I denne rapporten bruker vi data fra 2011, samtidig som vi utvider analysen til å inkludere norskfødte med innvandrerforeldre som en egen gruppe. Videre analyseres arbeidstilbudet separat for innvandrere med og uten flukt som innvandringsgrunn. I likhet med Bhuller og Aaberge (2012a) presenterer vi resultater separat for innvandrere fra tre 3 Vi vil takke Tom Wennemo for assistanse med å estimere modellen, og Ragnhild Nersten, Kjetil Telle og Sverre Try for verdifulle kommentarer. 4 En innvandrer regnes som flyktning dersom personen selv eller familiens «referanseperson» er oppført med flukt som innvandringsgrunn i SSBs innvandringsstatistikk. I familieinnvandringssaker definerer UDI en referanseperson som familiemedlemmet bosatt i Norge og som søkeren om oppholdstillatelse ønsker å gjenforene eller etablere seg med. Familiemedlemmene til flyktninger vil dermed regnes som flyktninger i denne rapporten, også dersom de innvandrer senere enn referansepersonen. 5 Populasjonen som danner utgangspunkt for analysen i denne rapporten består av personer i aldersgruppen 22-61 år som var bosatt i Norge gjennom hele 2011, som ikke endret sivilstand i løpet av 2011, som ikke var selvstendig næringsdrivende, som ikke var under utdanning, og som har fullstendige utdanningsopplysninger i SSBs Utdanningsstatistikk (se kapittel 2). Sysselsetting er definert som å ha utført minimum én arbeidstime per uke, dvs. arbeidet minst 52 timer i løpet av 2011. 6 Til sammenlikning er sysselsettingsraten på nærmere 83 prosent for personer uten innvandrerbakgrunn når studenter og selvstendig næringsdrivende er inkludert i analysepopulasjonen. Sysselsettingsraten vil naturligvis også avhenge av definisjon og måleperiode; i denne rapporten regnes alle som har arbeidet minst 52 timer i løpet av 2011 som sysselsatte. Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres arbeidstilbud Rapporter 2016/38 10 Statistisk sentralbyrå landgrupper: 1) Asia, Afrika, og Sør-Amerika, 2) Øst-Europa, og 3) Vest-Europa, Nord-Amerika, og Oseania, og videre etter kjønn og sivilstand. Hovedformålet vårt er å analysere virkningene av å innføre et jobbskattefradrag, dvs. et fradrag i skatt på arbeidsinntekt, på arbeidstilbudet blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Vi vil fokusere på følgende to varianter av jobbskattefradrag: i. en amerikansk variant av et jobbskattefradrag, Earned Income Tax Credit (EITC), som ble innført i USA allerede i 1975, og senere utvidet gjennom skattereformer i 1986, 1990, 1993, 2001, og 2009, og som på grunn av sin omfordelende profil regnes som et av de største velferdsprogrammene i USA (Center on Budget and Policy Priorities, 2016), og ii. en svensk variant av et jobbskattefradrag, Jobbskatteavdraget (JSA), som ble introdusert av Reinfeldt-regjeringen i 2007 og gradvis utvidet i perioden 20072011. Jobbskatteavdraget regnes som den mest betydningsfulle svenske skattereformen i nyere tid (Riksrevisionen, 2009). Disse to skattereformene har til felles at de gir fradrag i skatt på arbeidsinntekt og har til hensikt å øke insentivene til å arbeide ved å redusere skattebyrden på arbeid. Hovedforskjellen på det amerikanske og det svenske jobbskattefradraget er at det amerikanske systemet utelukkende gir fradrag for lave og midlere inntekter, mens det svenske systemet gir samme fradrag for (nesten) alle inntektsnivåer. Aaberge og Flood (2008, 2013) undersøker arbeidstilbudsresponsene og fordelingseffektene av disse reformene for svenske enslige mødre og viser at konsekvensene for det offentlige budsjett av å innføre den amerikanske eller den svenske varianten av jobbskattefradrag er svært forskjellig. I denne rapporten vil vi analysere virkningene av å innføre disse to skattereformene i Norge for alle i aldersgruppen 22-61 år, med et særlig fokus på arbeidstilbudet blant innvandrere. I tillegg vil vi analysere virkninger av jobbskattefradragene på inntektsulikhet og offentlige finanser. Denne analysen er en utvidelse av tidligere arbeidstilbudsanalyser siden personer med redusert arbeidsevne er inkludert. Fra tidligere studier har vi begrenset kunnskap om betydning av skatteog overføringssystemet på arbeidstilbudet for personer som kombinerer lønnsarbeid med trygdemottak. Personer med redusert arbeidsevne ble utelatt i bl.a. Bhuller og Aaberge (2012a). I de senere årene har det vært en rekke endringer i trygderegelverket som gjør det lettere å kombinere lønnsarbeid med trygdemottak; vår analyse vil dermed tillate personer å kombinere lønnsarbeid med trygdemottak. I likhet med flere tidligere studier av arbeidstilbud i Norge vil vi benytte en strukturell empirisk mikroøkonomisk modelltilnærming til å analysere arbeidstilbud blant innvandrere. I fravær av faktiske sosiale eksperimenter, som gjennom randomisering av personer i kontrollog behandlingsgrupper utsetter personer for ulike skatteregler og dermed kunne tillat