................................................................................................................................ 7 1. Datagrunnlag og definisjoner ........................................................................................ 9 1.1. Inntektsog formuesstatistikk for husholdninger ......................................................... 9 1.2. Inntektsbegreper ......................................................................................................... 9 1.3. Ekvivalensskala......................................................................................................... 10 2. Barnefamilienes inntekter ............................................................................................ 11 2.1. Inntektsnivå ............................................................................................................... 11 2.2. Inntektsutviklingen ..................................................................................................... 13 2.3. Inntektssammensetning for ulike typer barnefamilier ................................................ 16 2.4. Fordelingen av ulike typer inntekter .......................................................................... 23 3. Barnefamilienes inntektsfordeling og utviklingen i lavinntekt ................................. 27 3.1. Inntektsfordelingen .................................................................................................... 27 3.2. Utviklingen i lavinntekt ............................................................................................... 31 4. Inntektsnivå og -utvikling for barnefamilier med innvandrerbakgrunn ................... 36 5. Barnefamilienes formue og gjeld ................................................................................ 49 5.1. Formue ...................................................................................................................... 49 5.2. Gjeldsbelastning........................................................................................................ 53 6. Norske barnefamiliers inntekter i et internasjonalt perspektiv................................. 57 Referanser........................................................................................................................... 61 Figurregister ....................................................................................................................... 62 Tabellregister ...................................................................................................................... 63 Rapporter 2016/11 Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014 Statistisk sentralbyrå 9 1. Datagrunnlag og definisjoner 1.1. Inntektsog formuesstatistikk for husholdninger Datagrunnlaget til tallene i denne rapporten om barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014 (noen tidsserier tilbake til 1990) er hentet fra inntektsog formuesstatistikken for husholdninger. Før 2005 bygde denne statistikken på representative utvalgsundersøkelser som ble gjennomført årlig. Undersøkelsene benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Ulike typer inntekter ble påkoblet fra diverse administrative registre innhentet fra blant annet Skattedirektoratet, NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra og med inntektsåret 2004 er inntektsstatistikken for husholdninger blitt en heldekkende statistikk som omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet ved utgangen av året. Inntektsopplysninger påkobles fortsatt fra ulike administrative registre som nevnt ovenfor. Husholdningssammensetning er avledet ved hjelp av ulike kilder som blant annet Det sentrale folkeregister (DSF), Lånekassen, Postens adresseregister og selvangivelsesopplysninger. 1.2. Inntektsbegreper Inntektsbegrepet som benyttes som mål på de økonomiske ressursene er inntekt etter skatt. Dette begrepet omfatter summen av yrkesinntekter (lønnog næringsinntekter) kapitalinntekter (renteinntekter, aksjeutbytte, netto realisasjonsgevinster mv.) skattepliktige overføringer (pensjoner fra folketrygden som alders-, uføreog etterlattepensjon, overgangsstønad, barnepensjon, arbeidsledighetstrygd, sykepenger mv.) skattefrie overføringer (grunnog hjelpestønad, barnetrygd, bostøtte, stipend fra Statens lånekasse for utdanning, sosialhjelp, fødselsengangsstønad, kontantstøtte, diverse stønader til enslige forsørgere mv.). til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer. For en samlet oppstilling av alle inntektskomponenter som inngår i inntektsbegrepet viser vi til http://www.ssb.no/inntekt-ogforbruk/statistikker/ifhus/aar/2014-1217?fane=tabell&sort=nummer&tabell=210655). Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker den økonomiske velferden til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter: Verdien av alle offentlige tjenester (f.eks. verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning). Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011). Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010). Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014 Rapporter 2016/11 10 Statistisk sentralbyrå eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved illegal virksomhet vil for eksempel ikke være med. Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter. Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte barnebidrag underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke. Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår ikke i inntektsstatistikken. 1.3. Ekvivalensskala For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å "justere" inntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. En ekvivalensskala gir utrykk for hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha, for å ha samme levestandard eller økonomisk velferd som en enslig person. Det finnes i dag en rekke ulike ekvivalensskalaer i bruk, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. Vi har i denne rapporten valgt å benytte den såkalte EU-skalaen. Det er denne skalaen som nå benyttes av EU (Eurostat, 1998). Ifølge denne "EU-skalaen" skal første voksne ha vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. Etter denne ekvivalensskalaen vil for eksempel en husholdning bestående av fire medlemmer (to voksne og to barn) ha (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) = 2,1 forbruksenheter. Dette betyr at en slik husholdning med to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 ganger større enn en enslig for å ha samme velferdsnivå ved bruk av EU-skalaen. Rapporter 2016/11 Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014 Statistisk sentralbyrå 11 2. Barnefamilienes inntekter 2.1. Inntektsnivå I 2014 hadde par med barn, der yngste hjemmeboende barn var under 18 år en median ekvivalentinntekt som lå 2 prosent høyere enn median ekvivalentinntekt i befolkningen. Dette var en liten nedgang siden 2000 da denne gruppen hadde en inntekt som lå 3 prosent høyere enn befolkningen, men likevel klart høyere enn nivået i 1990, da denne gruppen av barnefamilier kun hadde et inntektsnivå tilsvarende 97 prosent av befolkningen. Inntektene til enslige forsørgere med barn ligger som forventet klart lavere enn inntektene til både par med barn og befolkningen i alt. I 2014 var medianinntekten til enslige forsørgere, der yngste barn er under 18 år, på et nivå tilsvarende 73 prosent av befolkningen. Også denne gruppen av barnefamilier har økt inntektene mindre enn befolkningen i alt etter 2000. Småbarnsfamiliene taper terreng Det er klare forskjeller i inntektsnivået til barnefamilier med henholdsvis små og store barn. Par med barn der yngste barn er 0-2 år, hadde i 2014 en ekvivalentinntekt som kun tilsvarte 95 prosent av inntektsnivået i befolkningen. For par med eldre barn ligger median ekvivalentinntekt om lag på samme nivå som i befolkningen totalt, eller noe høyere. Par med barn mellom 3 og 5 år hadde et inntektsnivå på 99 prosent av befolkningen, mens de med barn i ald