................................................................................................................................ 5 1. Innledning........................................................................................................................ 7 2. Begreper .......................................................................................................................... 8 2.1. Velferdsytelser – hovedtrekk i lovgivning .................................................................... 8 2.2. Sambruk .................................................................................................................... 12 2.3. Demografiske kjennetegn ......................................................................................... 12 3. Datagrunnlag ................................................................................................................. 13 3.1. Datakilder .................................................................................................................. 13 3.2. Populasjonens størrelse ............................................................................................ 14 3.3. Demografiske kjennetegn ved populasjonen ............................................................ 15 4. Omfang av sambruk generelt ...................................................................................... 17 4.1. Sambruk av ulike velferdsytelser ............................................................................... 17 4.2. Omfang av ulike typer sambruk ................................................................................. 19 5. Demografiske kjennetegn ved sambrukerne.............................................................. 21 5.1. Sambruk mellom arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp ......................................... 22 5.2. Sambruk mellom kvalifiseringsstønad og sosialhjelp ................................................ 23 5.3. Sambruk mellom introduksjonsstønad og sosialhjelp ................................................ 25 5.4. Sambruk mellom uføretrygd og sosialhjelp ............................................................... 27 5.5. Sambruk mellom gradert uføretrygd og arbeidsavklaringspenger ............................. 29 6. Oppsummering ............................................................................................................. 30 Referanser ........................................................................................................................... 33 Figurregister ....................................................................................................................... 35 Tabellregister ...................................................................................................................... 36 Rapporter 2015/55 Sambruk i kommunale og statlige ytelser Statistisk sentralbyrå 7 Sambruk Mottak av flere ytelser på samme tidspunkt 1. Innledning Velferdsytelser er ytelser fra velferdsstaten som skal sikre borgernes velferd. I denne rapporten har vi tatt utgangspunkt i fem velferdsytelser fra folketrygden som skal kompensere for tapt arbeidsinntekt: arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad, sosialhjelp og uføretrygd. Alle disse ytelsene har som formål å være en inntektssikring for ulike grupper med midlertidig eller varig tapt arbeidsinntekt. Selv om hver av ytelsene er utviklet for ulike formål, mottar noen flere av ytelsene på samme tid – vi betegner dette som sambruk mellom ytelser. Hensikten med denne rapporten er å undersøke hvordan sambruken mellom disse ytelsene arter seg. Dette vil vi gjøre ved både å se nærmere på omfanget av sambruken og fokusere på ulike demografiske kjennetegn ved mottakerne og sambrukerne. Sosialhjelp har som formål å være en subsidiær og midlertidig inntektssikring, som skal sikre at grunnleggende behov kan dekkes når ingen andre muligheter til forsørgelse finnes. Både i nyhetsbildet og i forvaltningen har det vært en uttrykt bekymring om at noen mottakere av sosialhjelp har blitt «innelåst» i ytelsen. De siste årene har det blitt innført flere nye ytelser med formål om å avlaste sosialhjelpen. I 2004 ble det innført en obligatorisk ordning med introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere som deltar i introduksjonsprogram. Introduksjonsstønaden ble utformet som er mer fast månedlig stønad over perioden med deltakelse i introduksjonsprogram (opp til 2 år) slik at nyankomne innvandrere skulle få en mer forutsigbar stønad (2 ganger folketrygdens grunnbeløp (2 G) og 2/3 av denne ytelsen for deltakere under 25 år).1 Erfaringene fra introduksjonsprogrammet var viktige da kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad ble innført. Fra 1. januar 2010 skulle alle kommuner tilby kvalifiseringsprogram. Målet for dette programmet var å gi nødvendig oppfølging for at langtidsmottakere av sosialhjelp med vesentlig nedsatt arbeidsog inntektsevne skal kunne komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Kvalifiseringsstønaden er også på 2 G og 2/3 av dette for personer under 25 år. Uføretrygd, og den tidligere uførepensjonen, skal sikre inntekt for personer som har fått inntekts eller arbeidsevnen varig nedsatt på grunn av skade, sykdom eller lyte. Den utbetalte ytelsen baserer seg på tidligere inntekt, og vil derfor variere fra mottaker til mottaker. Den minste årlige ytelsen vil også variere tilfelle til tilfelle, men er mellom 2 og 3 G. Fordi uføretrygd er ment som en varig ytelse, og størrelsen på stønaden derfor er noe høyere enn for de tidsavgrensede ytelsene, er sambruk mellom uføretrygd og sosialhjelp spesielt interessant, og vil vies mer oppmerksomhet enn andre typer sambruk i denne rapporten. Ytelsen arbeidsavklaringspenger ble innført i 1.3.2010 som erstatning for ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger sikrer inntekt for personer som er under aktiv behandling, har deltatt på et arbeidsrettet tiltak eller fått annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid i opp til 4 år. Den utbetalte ytelsen baserer seg på tidligere inntekt, men har en minste årlig ytelse som tilsvarer 2 G. 1 G er folketrygdens grunnbeløp. 2 G tilsvarte i 2014: 88 370 ∗ 2 176 740 . 2/3 av dette beløpet tilsvarte i 2014 117 826,22 . Sambruk i kommunale og statlige ytelser Rapporter 2015/55 8 Statistisk sentralbyrå Rapporten er delt inn i 6 deler. Del 2 inneholder begrepsavklaringer og en beskrivelse av hovedtrekkene i lovgivningen for de fem ytelsene. I del 3 beskrives både datamaterialet og demografiske kjennetegn ved mottakerne av de ulike ytelsene. I del 4 diskuteres ulike former for sambruk mellom ytelsene, og omfanget av relevante former for sambruk. I del 5 undersøkes ulikheter i sambruk mellom grupper med ulike demografiske kjennetegn. Rapporten avsluttes med en oppsummering i kapittel 6.